Prinsipper
for opplæringen skal inngå i grunnlaget for
å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen
og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift.
Fellesskolen
skal bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes 1)
bakgrunn og forutsetninger.
Opplæringen skal fremme
elevenes allsidige utvikling og deres
kunnskaper og ferdigheter.
Fellesskolen
skal ha ambisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og
mål å strekke seg
etter. Samtidig skal skolen og lærebedriften ta hensyn til
elevenes ulike
forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved
å mestre og å
nå sine mål. Sammen med skolens og
lærebedriftens ledelse skal lærer og
instruktører fremme et godt
læringsmiljø for alle.
1)
Betegnelsen
elev
omfatter i Prinsipper for opplæringen elev,
lærling og
lærekandidat
(Læreplanverkets
generelle del)
Læringsplakaten
Skolen
og lærebedriften skal:
Sosial og
kulturell kompetanse
Et
tydelig verdigrunnlag og en bred kulturforståelse er
grunnleggende for et
inkluderende sosialt fellesskap og for et læringsfellesskap
der mangfoldet
anerkjennes og respekteres. I et slikt
læringsmiljø gis det rom for samarbeid,
dialog og meningsbrytninger. Elevene får delta i demokratiske
prosesser og kan
slik utvikle demokratisk sinnelag, og forståelse for
betydningen av aktiv og
engasjert deltakelse i et mangfoldig samfunn.
For
å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og
lærebedriften legge til
rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers
får øve seg i
ulike former for samhandling og problem- og
konflikthåndtering. Elevene skal
utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av,
og tar
ansvaret for egne handlinger. Opplæringen skal bidra til
utvikling av sosial
tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns- og
arbeidslivet og i
fritiden.
For
å utvikle elevenes kulturelle kompetanse for deltakelse i et
multikulturelt
samfunn, skal opplæringen legge til rette for at elevene
får kunnskaper om
ulike kulturer og erfaring med et bredt spekter av kulturelle
uttrykksformer.
Opplæringen skal fremme kulturforståelse og bidra
til utvikling av både selvinnsikt
og identitet, respekt og toleranse. Elevene skal møte kunst
og kulturformer som
uttrykker både menneskers individualitet og fellesskap, og
som stimulerer deres
kreativitet og nyskapende evner. De skal også få
mulighet til å bruke sine
skapende evner gjennom ulike aktiviteter og uttrykksformer. Dette kan gi grunnlag for
refleksjon, følelser og
spontanitet.
(Oppl.l. § 1-2 og
læreplanverkets generelle del)
Motiverte
elever har lyst til å lære, er utholdende og
nysgjerrige og viser evne til å
arbeide målrettet. Erfaringer med å mestre styrker
utholdenheten i medgang og
motgang. Fysisk aktivitet fremmer god helse og kan bidra til
større motivasjon
for læring. Faglig trygge, engasjerte og inspirerende
lærere og instruktører,
bruk av varierte, tilpassede arbeidsmåter og muligheter for
aktiv medvirkning,
kan bidra til lærelyst og til en positiv og realistisk
oppfatning av egne
talenter og muligheter.
Opplæringen
skal oppmuntre elevene ved blant annet å klargjøre
målene for den og legge til
rette for varierte og målrettede aktiviteter. Elevene skal
få, men også selv
kunne velge oppgaver, som både utfordrer og gir mulighet til
utforsking, alene
eller sammen med andre. Vurdering og veiledning skal bidra til
å styrke deres
motivasjon for videre læring.
Læringsstrategier
er framgangsmåter elevene bruker for å organisere
sin egen læring. Dette er
strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere
eget arbeid for å nå
nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer
også refleksjon over
nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. Gode
læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for
læring og evne til å løse
vanskelige oppgaver også i videre utdanning, arbeid eller
fritid.
Opplæringen
skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og
hva de må lære for
å nå målene. Hvilke
læringsstrategier elevene bruker for individuell
læring og
læring sammen med andre, vil avhenge av deres forutsetninger
og den aktuelle
læringssituasjonen. Opplæringen skal gi elevene
kunnskap om betydningen av egen
innsats og om bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier.
(Oppl.l. §
1-2 og læreplanverkets generelle del)
Elevmedvirkning
Skolen
og lærebedriften skal forberede elevene på
deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser
og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og
internasjonalt. I
opplæringen skal elevene utvikle kunnskaper om demokratiske
prinsipper og
institusjoner. Skolen og lærebedriften skal legge til rette
for at elevene får
erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning i demokratiske
prosesser både i det daglige arbeidet og ved deltakelse i
representative
organer.
Elevmedvirkning
innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og
gruppens læring. I et
inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning
positivt for utviklingen av
sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle
trinn i opplæringen. I
arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning til at elevene blir mer
bevisst egne
læringsprosesser, og det gir større innflytelse
på egen læring.
Elevene
skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering
av opplæringen
innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket.
Hvor omfattende
medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil
variere blant annet i
forhold til alder
og utviklingsnivå.
Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres
mulige
konsekvenser. Arbeidet med fagene vil på ulike
måter bidra til at elevene blir
kjent med egne evner og talenter. Det vil øke deres
muligheter for medvirkning
og evne til å ta bevisste valg.
(FNs konvensjon om
barnets rettigheter, artikkel 12 nr. 1,
oppl.l. § 1-2 og §
9a og læreplanverkets
generelle del)
Tilpasset
opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i
fellesskolen.
Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne
bidra til
fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved å
mestre og nå sine mål.
Alle elever skal
i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan
strekke seg mot, og som de
kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det
gjelder også elever med
særlige vansker eller særlige evner og talenter
på ulike områder. Når elever
arbeider sammen med voksne og med hverandre, kan mangfoldet av evner og
talenter bidra til å styrke både fellesskapets og
den enkeltes læring og
utvikling.
I opplæringen
skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og
talenter
møtes med et mangfold av utfordringer. Uavhengig av
kjønn, alder, sosial,
geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn skal alle
elever ha like gode
muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med fagene i et
inkluderende
læringsmiljø. Tilpasset opplæring for
den enkelte elev kjennetegnes ved
variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter,
læremidler samt variasjon i
organisering av og
intensitet i
opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike
læringsstrategier og
har ulik
progresjon i forhold til nasjonalt
fastsatte kompetansemål.
Bestemmelsene om
spesialundervisning kommer til anvendelse når det er behov
for en mer
omfattende tilpasning enn den som kan gis innenfor den
ordinære opplæringen.
(Oppl.l. §
1-2
og kap. 5, og læreplanverkets generelle del)
Læreres
og
instruktørers kompetanse og rolle
Som tydelige
ledere skal lærere og instruktører skape
forståelse for formålene med
opplæringen og framstå
som dyktige og
engasjerte formidlere og veiledere.
De
skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i
arbeidet
med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltakelse
i
læringsarbeidet.
Læreres og
instruktørers samlede kompetanse består av flere
komponenter der faglig
kyndighet, evne til å formidle faget, evne til å
organisere læringsarbeidet og
kunnskap om vurdering og veiledning står sentralt.
Lærere og
instruktører må også ha
flerkulturell kompetanse og kunnskap om elevers ulike utgangspunkt og
læringsstrategier.
Lærernes
og
instruktørenes kompetanse må vurderes ut fra de
krav og forventninger som til
enhver tid framgår av lov og forskrift, herunder
læreplanverket, og ut fra
utviklingen i fagene.
Skolen og
lærebedriften skal være lærende
organisasjoner og legge til rette for at
lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om
planlegging, gjennomføring
og vurdering av opplæringen. Lærere og
instruktører skal også kunne oppdatere
og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse blant annet gjennom
kompetanseutvikling, herunder deltakelse i utviklingsarbeid. (Oppl.l.
kap. 10)
Samarbeid med hjemmet
Foreldrene/de
foresatte har hovedansvaret for egne barn og de har stor betydning for
barnas
motivasjon og læringsutbytte. Samarbeidet mellom skole og
hjem er sentralt både
i forhold til å skape gode læringsvilkår
for den enkelte og et godt
læringsmiljø i gruppen og på skolen. En
forutsetning for godt samarbeid er god
kommunikasjon. I samarbeidet vil gjensidig kommunikasjon om elevenes
faglige og
sosiale utvikling og deres trivsel stå sentralt. Samarbeidet
mellom skole og
hjem er viktig i hele grunnopplæringen, men vil endre
karakter og form etter
hvert som elevene blir eldre og får større ansvar
for egen læring og utvikling.
Samarbeid mellom
skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ
og legge
til rette for samarbeidet.
Opplæringsloven, forskrift til loven og
Læreplanverket danner grunnlaget
for samarbeidet, og foreldrene/de foresatte skal ha reell mulighet for
innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og
sosialt.
Hjemmet skal få
informasjon om målene for opplæringen i fagene,
elevenes faglige utvikling i
forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til
å fremme elevenes
måloppnåelse. Videre skal hjemmet ha informasjon om
hvordan opplæringen er lagt
opp og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer som brukes.
Det må også legges
til rette for at foreldrene/de foresatte får
nødvendige opplysninger for å
kunne delta i reelle drøftinger om utviklingen av skolen.
(Oppl.l. § 1-2 og
forskrift kap. 3 )
Samarbeid
med
lokalsamfunnet
Godt samspill
mellom skolen og nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv
og andre deler av
lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer
konkret og virkelighetsnær og
gjennom det øke elevenes evne og lyst til å
lære. Lokalsamfunn
er ulike, og hva som er lokalt
for elevene, endres avhengig av deres alder og utvikling og av
endringer i
samfunnet.
Samarbeidet
mellom skolen, kulturskolen, lokale lag, foreninger og andre i
lokalsamfunnet
gir barn og unge muligheter til å videreutvikle sine evner og
talenter gjennom
aktiv deltakelse i et mangfold av sosiale og kulturelle aktiviteter.
Tilrettelagt
samarbeid med lokalt nærings- og arbeidsliv kan gi elever
innsyn i ulike
arbeidsprosesser, praktisk arbeidserfaring, kunnskap om arbeidslivet og
bidra
til arbeidet med entreprenørskap i opplæringen.
Innsyn i de endringer som skjer
i nærings- og
arbeidslivet, kan synliggjøre av
aktiv deltakelse i nyskapende aktiviteter og
entreprenørskap. Erfaringer fra
lokalt nærings-, og arbeidsliv kan bidra til at elevene
får et bedre grunnlag
for bevisst valg
av utdanning og yrke. I tillegg
kan samspillet bidra til at opplæringen blir oppdatert i
forhold til behovene i
arbeidslivet. Kunnskap om arbeidslivets organisasjoner kan bidra til
utvikling
av samfunnsengasjement og demokratisk deltakelse.
Godt og
systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og
ungdomstrinn,
ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra
til å lette overgangen
mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet.
Samarbeid med andre offentlige instanser med ansvar for barn og unges læring, utvikling og oppvekstmiljø er også en sentral oppgave for skolen. Dette gjelder særlig for elever med behov for særskilt tilrettelegging.